De siste syv årene har Morten Mølster jevnlig tatt et ekstra dypdykk i klassisk musikkhistorie. Resultatet deler han med interesserte konsertgjengere, som i forkant av hver konsert i hovedserien samles til verkorientering i foajé C. Denne torsdagen er turen kommet til Sjostakovitsj tolvte symfoni og Schoenbergs ’Verklärte Nacht’ – verket med den forbudte akkorden.
- Jeg får velge litt selv ut i fra hva jeg er interessert i, og da synes jeg ofte det er veldig kjekt å velge noe jeg ikke nødvendigvis kjenner så godt fra før, sier Morten. - På den måten får jeg anledning til å bli kjent med et nytt verk, lese meg opp og ikke minst høre grundig igjennom det.
Hørte hull i vinylen
Denne gangen står det også velkjent musikk på repertoaret. - Akkurat Schoenberg er jeg faktisk veldig godt kjent med, og da spesielt ’Verklärte Nacht’, som orkesteret fremfører denne uken. Da jeg gikk på gymnaset hadde jeg en versjon av ’Verklärte Nacht’ på vinyl som jeg omtrent hørte hull i, husker han. - ’Verklärte Nacht’ er fascinerende på så mange måter, og har i seg så mye – det er jo et verk som løser litt opp i hele den store konflikten mellom Brahms og Wagner på den ene siden, og så merker man veldig godt at den peker fram mot det som Schoenberg gjorde etterpå, det atonale. Også er det jo fascinerende fordi det er fra en tid hvor folk brydde seg om ting som man i dag ikke bryr seg om i det hele tatt – som denne berømmelige forbudte akkorden i ’Verklärte Nacht’ som gjorde at den ble forbudt å spille i Wien. Én akkord! Ganske utrolig. Diktet som ’Verklärte Nacht’ bygger på, var jo også forbudt. Det er fra Richard Demels samling ’Weib und Welt’, og her ble hele diktsamlingen forbudt fordi diktene ble sett på som obskøne og blasfemiske.
En dag som Schoenberg
Selv kunne Morten Mølster gjerne tenke seg å spasere rundt i Wiens gater ved forrige århundreskifte. - Jeg er veldig fascinert av denne tiden, det var en tid hvor kunstartene stod så tett på hverandre; malerkunsten, psykoanalysen og den klassiske musikken. Og med sterke motpoler og gjerne et borgerskap som forsøkte å påvirke kunsten. Fikk jeg velge fritt er dette absolutt den tiden jeg aller helst ville levd i. Skjønt man ville vel kanskje ikke hatt livene til komponister og kunstere som levde på den tiden – de fleste hadde jo ofte tragiske dimensjoner ved seg. Men en dag som Schoenberg, det skulle jeg gjerne hatt. For ’Verklärte Nacht’, det er jo rett og slett drylande fint!
 |
| Morten Mølster |
Bli med Morten Mølster inn i musikken torsdag 9.2 kl 18.30!
