SSO

En blogg om Stavanger Symfoniorkesters vei fra Kuppelhallen via Carnegie Hall i New York til Nytt Konserthus i Bjergsted

15.03.2012

Tanker om den lille store Danske, Carl Nielsen og hans 5. symfoni.

Med skrekkblandet fryd går vi musikere løs på Carl Nielsens 5 symfoni (fra 1922) . Dette store, teknisk og musikalsk krevende verket som oser av liv og død, som tiltrekker og avstøter, opplyser og forvirrer. Det er sjelden musikerne henter notene sine så tidlig som når de ser Nielsen 5 i programmet, for det er 
virkelig en detaljrik mastodont i all sin enkelhet.

Tonje Bekken, cellist i SSO
Denne lille mannen fra Fyn, Danmarks store komponist – har, på linje med Finlands Sibelius, Svenskenes Stanhammar og vår egen Grieg, satt landet sitt på det store, musikalske verdenskartet. En vidunderlig musikk, en underlig musikk. Enkel – men på samme tid uhyre kompleks. Og annerledes, men absolutt  skandinavisk.

Hvordan kunne en mann, som har møtt Brahms, hørt nykomponerte verker av Tsjaikovskij og Wagner og spilt under dirigentpinnen til Svendsen skrive så annerledes? Hva har drevet ham? Hvordan tenkte han?

Jeg har prøvd å finne svar, men sitter fortsatt igjen med en haug med ubesvarte spørsmål. Bokhaugen på stuebordet mitt til tross.

Kanskje er det nettopp dette som er det som fascinerer meg med musikk – at det er et språk uten ord, et språk som kan oppfattes, misoppfattes, tolkes og menes noe om uten at man kan få noe ordentlig svar. Ord strekker ikke til. Det går ikke, for det er musikk.

Hilsen Tonje




                                                                                                                    

08.03.2012

To celli og noe på hjertet

I kveld går cellist Liv Opdal for første gang på scenen i Kilden i Kristiansand, hvor hun skal være solist på Lasse Thoresens konsert for to celli og orkester, ’Illuminations’. Forrige  gang Liv spilte denne konserten var det i følge Liv selv ’veldig stas og veldig skummelt’. I kveld satser hun på at det blir mest stas.

- Sist jeg var solist på ’Illuminations’ var sammen med KORK i Radio France i 2005, og jeg husker at det var en veldig rar følelse å spasere langs Seinen, se bort mot Eiffeltårnet og si til seg selv: I kveld skal jeg være solist i Paris! En fantastisk opplevelse, men uten tvil ganske surrealistisk og ikke så rent lite skummelt. For å bevare roen forsøker jeg bare å gå inn i musikken, og i tillegg støtte meg på rutinen. Jeg hadde heldigvis spilt den samme konserten mange ganger før, så jeg kunne tenke tilbake på de gode opplevelsene jeg hadde hatt tidligere, og glede meg over den fine musikken.


Liv for noen konserter siden
Fremdeles adrenalinrush
Og apropos gode opplevelser; i 1998 ble Liv, sammen med Oslofilharmonien og Aage Kvalbein, tildelt Spellemannsprisen i klassen for samtidsmusikk for innspillingen av nettopp ‘Illuminations’. Hjemme hos Liv står en bitteliten harpe og forteller om mangfoldige timer med øving, men også rungende applauser og skarpt scenelys. – Jeg får fremdeles adrenalinrush av å opptre selv, sier Liv.  – I hvert fall når det går bra, ler hun.

God kjemi
Også i kveld spiller Liv sammen med Åge Kvalbein, som hun har gjort så mange ganger før. Både i konsertsammenheng, men også fordi Åge er Livs tidligere lærer. – Det kan være fint å kjenne den man skal spille sammen med på slike konserter, sier Liv. God kjemi er alltid viktig når man skal spille så finstemt sammen som vi skal i kveld, forklarer hun.

Lærer og utøver
Forruten å være solocellist i Stavanger Symfoniorlester er Liv førsteamanuensis i cello ved Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger. Da hun ankom Kristiansand i går kom hun direkte fra Oslo, hvor hun forruten å øve sammen med kveldens co-solist Åge Kvalbein, hadde hatt et seminar på Musikkhøgskolen. - Jeg liker veldig godt å undervise, og har holdt en del mesterklasser rundt om kring både i Finland, Danmark og Norge, blant annet på NMHs sommerkurs. Det er veldig inspirerende å få lov til å undervise på et så høyt nivå, denne uken har jeg blant annet hatt seminar med noen av Truls Mørck sine elever. 

Livs egne cellostudenter i Stavanger utgjør for øvrig en av de største celloklassene i hele Norge.

Noe på hjertet
Men i kveld er det altså Liv selv som skal prestere. Og det gjør hun med glede.
– Jeg har en sterk musikkglede, og håper det kommer til syne når jeg spiller, og at publikum opplever at jeg har mye uttrykk i spillet mitt. Jeg tror nok at jeg har en del energi, og håper at folk som ser og hører meg opplever at jeg er en musiker med noe på hjertet. 







Liv Opdal
Cellist i Stavanger Symfoniorkester
og solist i Kilden i kveld