Snart... Dørene åpnes!!

Om 30 minutter får musikerne for første gang sjansen til å begynne å gå inn til backstage-området i Carnegie Hall. En time seinere starter de prøvene på scenen og om drøyt to og en halv time er konserten i gang.

Kjersti Dahle (obo) er en av mange som har all grunn til å feire i kveld!
Her står hun foran SSOs plakat utenfor Carnegie Halls billettkontor

Vi trenger ikke nevne at vi gleder oss, at vi er spente og hvor stort dette er, for det vet dere allerede.
Etter konserten har det Norske Konsulatet her i New York invitert oss på mottakelse og festivitas i en annen sal i Carnegie Hall, hvor blant annet Stavangers varaordfører Bjørg Tysdal Moe og SSOs styreleder Cecilie Bjelland vil holde tale.
Vi gleder oss, og vi har alle god grunn til å feire Stavanger Symfoniorkester i kveld, enten dere sitter i stuen hjemme i Stavanger eller Haugesund, eller er en del av den store delegasjonen fra Stavanger her i New York.
This is OUR night!

Endelig er dagen her!

Vi har lenge, veldig lenge, hatt nedtelling til 23. mars 2011

Stacey, Eirik og Anders utenfor Carnegie

Nå er dagen her, og det er nesten litt uvirkelig! Om få timer skal vi spille i selveste Carnegie Hall

Vi startet dagen med et møte mellom Fabio Biondi og abonnent-gruppen

Fabio Biondi møter abonnentene i forkant av konserten

Målfrid feirer 82 års dagen sin i Carnegie Hall i kveld.
Hun ble overrasket med kake og bursdagssang i etterkant av Biondi-møtet...


PS: Gratulerer med 60-årsdagene til vår kjære personalsjef Arve Rosell
og til Elisabeths mamma Gunn May!

Gaute distribuerer billetter til kveldens konsert
- og vi er VELDIG spente på hvor mange som faktisk kommer

Travel timeplan for dirigenten

En dirigent’s hverdag er travel utover oppgavene foran orkesteret.  Her følger Biondi’s timeplan for et par av dagene under turneen 

Søndag 20. mars:

07:30 Frokost

08:00-11:00 Avreise buss til Schenectady
11:30 Sjekke scene, oppsett av orkester og akustikk i salen med produksjonsavdeling
12:00 Lunsj med smørbrød, frukt og drikke
13:00-14:00 Prøver med orkester
15:00-17:15 Konsert
17:30-20:30 Transport med bil tilbake til New York, diskusjoner med programavdeling underveis. Litt søvn i baksetet
21:15 Middag med konsertmester

Mandag 21. mars:

09:00 Frokost
10:00 Egenøving på hotellrommet
11:30-16:30 Avreise buss til Williamsport, planlegging av repertoar for cd-innspilling august 2011 underveis
16:30 Sjekke salen med produksjonsavdeling, lyset fungerer ikke over blåseinstrumentene og aircondion -anlegget overdøver orkesteret.
17:30-18:30 Prøver med orkesteret, øvelse blir avbrutt fordi lyset ikke er reparert. Problemer med det akustiske skallet bak orkesteret som skal reflektere ut av salen.
19:30 Konsert
21:30-01:30 Transport tilbake til New York, et kort stopp underveis. 

Tirsdag hadde Biondi blant annet flere møter og intervju med amerikansk presse, samtidig som han forbereder onsdagens store begivenhet.

Onsdag formiddag klokken 10.00 skal han ha et "eksklusivt" møte med abonnentene som deltar på turen. Der skal Biondi fortelle litt om Carnegie Hall og hans samarbeid med SSO, samtidig som abonnentene får anledning å stille spørsmål til vår kunstneriske leder.

Klokken 17.00 får Biondi og orkesteret lov å gå inn i Carnegie Hall bak scenen, og klokken 18.00 starter sitteprøvene på scenen. 

Klokken 20.00 onsdag kveld er Fabio Biondi dirigent og solist når Stavanger Symfoniorkester debuterer i Carnegie Hall...
Biondi har opptrådt i Carnegie Hall to ganger tidligere. 
Men som kjent så er "Alle gode ting tre"...

Hvem tror dere er turnéens mest populære dame?

Svar: Sara Kannik!

Det er én dame som er populær å besøke på rommet under turneen. Hun er av den stille typen, men det er kanskje en fordel med tanke på hennes funksjon. Vår fysioterapeut oppretter behandlingsrom på hotellet for å kna ømme musikermuskler. Hver gang vi er på turné, vil hotellets booking-kontor kansellere reservasjonen fordi det ikke brukes til overnatting.  For å unngå dette, har massasjebenken fått navnet Sara Kannik, og blir registrert som gjest på hotellet.

Sara Kannik står derfor på alle lister til orkesteret, og er naturlig nok invitert til konsulatets mottakelse etter konserten i Carnegie Hall. Hun prøvde til og med å få utbetalt diettpenger på feilaktig grunnlag før avreise...

Så vet dere det! 

Turnélivet sett fra et continuo-perspektiv

Siden vi startet samarbeidet med Fabio Biondi i 2006 har jeg hatt gleden av å spille continuo på mange av prosjektene hans.

Liv Opdal blogger om continuo-tilværelsen

Hva vil det si å spille continuo?

Det italienske ordet continuo kan oversettes med ”uten stopp”, og det er i prinsippet hva basso continuo-gruppen gjør. Vi spiller uten stopp mens melodilinjer og soloinnslag kommer og går. På denne turnéen består continuogruppen av Salvatore Carchiolo på cembalo, Matthew Taylor på fagott, Giangiacomo Pinardi på lutt, Igor Eliseev på bass og undertegnede på cello. Ved andre anledninger har vi også hatt med orgel og barokkharpe. Italienerne i denne gruppen har samarbeidet med Fabio Biondi gjennom flere år og er meget erfarne og til stor hjelp for oss andre.

Hva er continuogruppens oppgave?

Man kan si at continuogruppen legger grunnlaget for alt det andre som skjer. Bass-stemmen har ofte en egen slags melodilinje med en selvstendig rytme som driver musikken videre. Den er ikke solistisk og iørefallende, men allikevel svært viktig for at musikken skal danse og leve.

Jeg elsker denne jobben. Alle årene med Brüggen, Herreweghe og Biondi har vært en god skole i artikulasjon, musikalsk form og stilistisk forståelse. Lengden på tonene bestemmes for eksempel av størrelsen på intervallet ved siden av det musikalske forløpet og uttrykket. Det finnes utallige muligheter for klangfarger og frasering selv i en basslinje, og timingen er superviktig for at de andre i orkesteret skal føle seg vel. Jeg liker denne kombinasjonen av å ha sin egen stemme, men samtidig være underlagt andres intensjoner. Klaffer samspillet oppstår de lykkeligste, kammermusikalske øyeblikk.

En uke med Biondi i barokk og wienerklassisk repertoar er for oss i continuogruppa en evig jakt på hemioler, mordenter, vikarierende enere, skuffende kadenser og napolitanere (for mer info; sjekk google!) Slik også på denne turnéen.

Vi har spilt to konserter til nå, for et entusiastisk publikum, litt ”off Broadway” kan man si, men i morgen gjelder det i Carnegie Hall. Orkesteret er godt forberedt og svært motivert for å spille i denne legendariske salen. Nå gjelder det bare å få en god natts søvn. En del av oss sliter fortsatt med litt jetlag.

Så sitter vi der i morgen, på podiet i en sal hvor alle som teller i musikkverdenen har vært før oss. Lyset i salen slukkes, Francesco reiser seg og stemmer orkesteret, jeg tar en siste sjekk  av løse strenger. Døren går opp. Fabio kommer inn, smilende, varm og trygg. 

Øynene sier det meste: I am very proud of you! I love you!

Konserten kan begynne.

Liv Opdal

Hilsen fra en av de som er "hjemmeværende"

Jeg leser med interesse om SSO sin turné i USA. Høres travelt, men spennende ut. I løpet av disse dagene dreier jo det meste i SSO seg om de som er på jobb over there, men ”me potle nå på” her hjemme også.Som en av de som har fri i to uker, så har jeg fått meg en liten turné, jeg også. I løpet av disse dagene har jeg spilt skolekonserter for ca 800 barn på skoler i Hå og Time kommuner. Kreativt samspill med opptil 90 elever og lærere om gangen gir et skikkelig kick. Tilbakemeldingene er udelt positive, og det blir bemerket at elevene får være delaktige i store deler av forestillingen. Det er ikke sikkert at det ville fungert like godt med 1000 elever i konserthuset – eller i Carnegie Hall – men ingenting er umulig…..

Lykke til med resten av oppholdet, og så møtes vi neste uke etter en periode med inspirasjon fra både barokk og salsa.

Hilsen Ivar Atle

En ”Kar-neri-Hå”

Abonnentene (nesten) helt i himmelen

Etter sightseing-tur med buss gjennom Brooklyn i går, etterfulgt av en innholdsrik og veldig god lunsj i Chinatown i går, har abonnentene og vennegruppen som er med på turen vært oppe i Empire State Building i dag. Og snakk om å være heldige med været... Mens vi satt i bussen i 3 timer i går, regnet det, og toppen av Empire State Building var borte i skyene. I dag tidlig strålte sola. Og abonnentene stråler om kapp med sola, begeistret over alt de har fått oppleve her i New York... Og det er FØR de har vært på konsert i Carnegie Hall...

SSO-fruene utforsker New York

Hva har fruene i SSO til felles med Victoria Beckham og Nortugs flamme?

Jo, de får følge med sine kjære menn på viktige begivenheter, med den hensikt at de yter sitt aller beste, når det gjelder.

 Vi agerer ”usynlig” i kulissene og forvisser oss om at de har det bra. Vi er der når de trenger oss og gir dem nok frihet til å opprettholde det musikalske nivået på hotellrommet eller at de får sin joggetur i Central Park.

Mens mennene våre jobber er vi langt ifra frustrerte fruer i New York. SSO-fruene er fulle av energi og tiltakslyst og i har det skikkelig LØYE sammen!

New York er byen over alle byer, det er som å gå rundt i en amerikansk soapserie eller spillefilm. Skyskraperne rager mot himmelen, gule taxier i hopetall preger det hektiske gatebildet, folk haster av gårde langs 5th, 6th og 7th avenue, med kaffebeger i den ene hånden og mobilen i den andre.

Lysreklamene blinker og ruller over gedigne skjermer på Times Square; musicals, Coke, iPad 2 (som forresten er utsolgt) og ikke minst Oprah Winfred smiler mot oss.

Utstyrt med city map, kamera og litt cash, sprader fruene nedover Broadway. Creditcards går varmt. Mellom foto-shooting og shopping-øktene tar vi oss en tur innom Bubba Gump for en LITEN matbit. Ordet ”LITEN” er heller et fremmedord i USA – Everything in America is BIG!

Matporsjonene er enorme; vi blir mette bare av synet.

Men vi er enda ikke mette av Manhattan og Storbylivet. Bak oss har vi minner om en amazing helikoptertur over Frihetsgudinnen og Ground Zero, et fantastisk ”harry” båtcruise på Hudson River (God bless America!), Limosine-ride og fengende cubansk jazz på berømte Birdland.

Foran oss har vi årets event: SSO skal ha konsert i NEW YORK!

Our Husbands are playing in the Carnegie Hall, you know we DO look forward to that!

På vegne av SSO-fruene

Siri, Tone og Marit

Hilsen fra styreleder Cecilie Bjelland

Det er en stor og viktig begivenhet når Stavanger Symfoniorkester nå gjennomfører turne’ i USA som avsluttes med konsert i Carnegie Hall. For alle involverte er den en drøm som går i oppfyllelse. En drøm som er båret frem av et helt orkester som tør og vil sette seg utfordrende mål. Nå er det med stolthet styret følger Symfoniorkesteret og nyter det fantastiske arbeidet som så mange har nedlagt i forkant. Spesielt kjekt er det også at så mange av våre abonnenter er med på turen.

Trude Marit Risnes og Cecilie Bjelland nyter utsikten
fra toppen av Empire State Building 22. mars

Samtidig innleder konserten i Carnegie Hall en ny epoke for Symfoniorkesteret. Konserten er en viktig del av orkesterets forberedelse til å flytte inn nytt konserthus. Nedtellingen har startet, det er mange oppgaver som skal sorteres fremover og forventningene er høye, både for musikerne og publikum. Stavanger har lange tradisjoner for å tiltrekke seg mennesker med ulik bakgrunn og kultur. Det stiller også større krav til forståelse og samhandling. Skal vi opprettholde posisjonen som Norges ledende region for innovasjon og nyskapning er vi helt avhengig av at vi sammen videreutvikler arenaer der vi kan møtes og etablere kontakt, uavhengig av bakgrunn og historie. Nytt Konserthus og orkesterkonserter er slike arenaer. Når orkesteret nå gjennomfører turneen i USA er det derfor viktig for orkesteret, for publikum og for regionens videre utvikling. 


Hilsen Cecilie Bjelland, styreleder

Hyggelige anmeldelser fra USA-debuten

På søndagens konsert i Schenectady var det to anmeldere tilstede i Memorial Chapel.
Det resulterte i hyggelig lesning dagen derpå.

The Daily Gazette (Schenectady, NY) skriver blant annet: 
(...) From the opening bars of Vivaldi's Concerto in G minor for Violin, the orchestra sounded robust, played with good cohesion among sections, and were so homogenous and balanced they worked as one player. Biondi's six years with the orchestra have clearly paid off. They have taken on his voice in many ways, especially in turning many a technical passage into a virtuosic display and the vitality with which they play.

Biondi, who played standing near the concertmaster position, is an especially vigorous, fiery player who likes brisk, even electrically-charged tempos, taut rhythms and technical precision. His tone, like the orchestra's, ranged from aggressive to sweetly singing. But it was his surprising uses of dynamic contrasts that could turn traditionalists on their ears. Since baroque scores rarely have any indications of how loud or soft to play, Biondi didn't hesitate. He ran the gamut from swells to sudden bursts.

These worked especially well in the Vivaldi, Bach's Suite No. 4 in D Major and Swedish composer Johan Helmich Roman's "Music for Drottningholm" (1744). The swift switches from soft or medium levels to a dug-in loudness invigorated. The softly played scale that ended the Vivaldi surprised and pleased. The Bach was robust and spirited and the Roman was bouncy. (...)


The Times Union (Albany, NY) skriver blant annet:
(...) From start to finish, there were fresh and arresting qualities to the Stavanger Symphony Orchestra's Sunday afternoon performance at Union College. (...) The program progressed chronologically through five composers, from the high Baroque through to the late classical eras. With commanding tympani and brass, Bach's Suite No. 4 in D Major, BWV 1069 put us in a royal court. It was full of nuanced phrasings and colorings, usually bouncing between the strings and woodwinds. 

A suite by Johan Helmich Roman was also replete with fascinating detail and finally spotlighted the harpsichord and lute. (...)

- og nå venter vi selvsagt i spenning på anmeldelsene på mandagens 
og onsdagens O´ Store konsert i Carnegie Hall... 

Paul Farr oppsummerer fturnéstarten

Paul Farr blogger om livet på USA-turné

A super journey to somewhere - I don't know where - in New York State. The grass is even whiter than in Stavanger. Come on! This is the first day of spring. Let's see some green.  No-one on the golf courses. It's a sunny Sunday and there are free places to play.
Great concert in a fine union college chapel. Things are sounding good but there was a bit too much reverb during the rehearsal, which changed quite dramatically when the, quite large, audience appeared.
The really bright and hot sun caused a bit of a problem with those of us at the back of the orchestra. It was a bit difficult to read the music when the rays shining through the church window were moving slowly across the paper.
Super ride back until we got into the city boundaries when the coach driver thought he was in a Formula 1 race!
Nice social dinner with some of the gang!
A new day now and sun shining on the music should not be a problem - it's pouring down!


It's good to get into the bus to escape the rain. Driving out towards our next concert venue the road changes colour to white - snow everywhere.
The road must have climbed quite high because then just as quickly as it came, it all disappeared.
Then we drive through little towns that could be Radiator Springs from film "Cars"!
The concert hall resembles the one the Blues Brothers played. Could be up to 1500 seats. - Nearly full at the concert. Quite a nice experience in the concert although the crowd were not as alive as yesterday, but they kept clapping - even between movements.
The bus driver seems to be going for the world  championship in dodge car racing today.
Fantastic views of the skyscrapers in the night mist.


"Parfour"

Bilder fra dag 2 - konsert i Schenectady

Kø i gangen før dørene åpnet...

Roy pynter seg litt ekstra til USA-konsert :)

Se - for en nydelig gjeng!!!

God Stemning før dagens konsert i Schenectady

Nydelig Søndag i Schenectady

Her skal vi spille konsert i dag: I Memorial Chapel i Schenectady, New York.

Memorial Chapel

 Det er strålende sol og vi har hatt en drøy 3 timers busstur fra Manhattan, 
langs Hudson river nordover. 

Nå er vi ankommet, tatt veldig godt i mot og blitt servert deilig lunsjmat. Klokken 15.00 lokal tid spiller vi konsert, med det samme programmet som skal spilles i Carnegie Hall på onsdag. Det blir bra å få en god gjennomkjøring!

Vi syns de hadde laget et fint program for oss!

Here is a greeting from our hornist Paul Farr:

We´ve just finished the first whole day in New York. Well, quite a full day actually. 

Shopping, walking, rehearsing - oh and a concert - just in case you thought I was on a trip to NY. 

The concert was an "informal". concert...... It's funny how these little concerts become important! "oh it's just in the Norwegian seaman's church". Oh yeah! All concerts are equal - but some are more equal than others.  You set  yourself up to have a run through and then TV cameras appear !!

No problem, we are professionals. 

Parfour