Denne uken spiller to av våre unge talenter konsert sammen med oss.
Julie (tuba) og Sebastian (cello) er med i Statoils program Morgendagens Helter
Julie Nilsen Frøystein (17) er en av SSOs unge talenter denne sesongen
Denne uken har vi også tre 10. klassinger fra Tastaveden ungdomsskole utplassert hos oss. De har fulgt Julie på sin første prøvedag i Fartein Valen, og her er deres rapport:
Julie er 17 år og er en av de fire ”Unge talenter”. De deltar på fire konserter i løpet av et semester. Vi møtte henne i dag der hun forberedet seg til å spille sammen med Stavanger Symfoni Orkester. Hun gleder seg svært til konserten, for det er nemlig hennes første konsert i det nye konserthuset. Hun synes det er spennende å få lov til å spille med SSO.
Julie spiller denne torsdag kveld sin aller første konsert i Fartein Valen
- Det som gjør det ekstra spesielt er det høye nivået på musikerene jeg spiller sammen med. Jeg synes at det er veldig lærerikt og fult av spennende opplevelser, forteller Julie til oss.
Stine Soland, Jelle Sebastian Bruin og Benjamin Steinskog fra 10. klasse ved Tastaveden skole er utplassert hos SSO
Når Stavanger Symfoniorkester inviterer til filmkonsert 9. november, så gjør de det med skuespillerparet Pia Tjelta og Mads Ousdali hovedrollene. I tillegg har Thomas Dybdahl og John Erik Kaada viktige roller!
John Erik Kaada er klar for filmkonsert i Fartein Valen 9. november. Han skal spille filmmusikken
fra O´Horten sammen med fullt symfoniorkester og filmklipp på lerretet over podiet
Mens
Pia Tjelta og Mads Ousdal sammen skal være konfransierer for SSOs filmkonsert
fredag 9. november, vil John Erik Kaada og Thomas Dybdahl spille hver sin
Amanda-premierte filmmusikk med et fullsatt orkester og filmklipp på
kinolerrettet i Fartein Valen.
MUSIKKEN
BETYR ALT Skuespillerparet
Tjelta og Ousdal er i høst aktuelle med Eva Sørhaugs film ”90 minutter” hvor de
spiller mot hverandre for første gang. Nå skal de være konfransierer sammen for
første gang, og de gleder seg ekstra til å gjøre det i det nye konserthuset i
Stavanger, og til å gjøre det på en filmkonsert. - Det var veldig lett for oss å si ja til denne oppgaven, siden vi begge er så interesserte i både film og musikk. For oss som skuespillere betyr musikken alt, den er med på å underbygge
veldig mye av det arbeidet man gjør som skuespiller for å sette publikum i den
rette stemningen. Når jeg forbereder meg til filmopptak, hender det ofte at jeg
forbereder meg med musikk, sier Tjelta.
To dager etter filmkonserten i Stavanger starter Pia Tjelta med innspillingen
av den psykologiske thrilleren ”Amnesia”
som regisseres av Nini Bull Robsahn. Tjelta har hovedrollen, og hun spiller en
forfatter som reiser til en hytte på en øy for å skrive. - Men så dukker det opp et menneske til, og
det spørs om de er helt alene. Det kan bli veldig heftig, røper Tjelta.
KAADA
ØNSKER MER SAMARBEID MED SSO
Thomas
Dybdahl skal spille musikken fra ”Rottenetter”, og Kaada skal fremføre musikk
fra ”O Horten”. Kaada
har laget musikk til en lang rekke filmer, blant annet ”Mongoland”, ”Alt om min
far”, ”Hawaii, Oslo”, ”Natural Born Star”, ”Mannen som elsket Yngve”, ”Hjem til
jul” og ”Jeg reiser alene” for å nevne noen. Nå jobber han med musikken
til en svensk spillefilm, samt tre dokumentarfilmer.
- Jeg har blitt veldig, veldig glad i å jobbe med orkester. Man kan få til så
mye fantastisk med datamaskin og sampler, men det kan aldri måle seg med et
ekte orkester. Ingenting kan røske mer i sjela di på samme måte som mange
musikere som spiller sammen for å formidle en følelse, sier Kaada.
Filmkonserten arrangeres i samarbeid mellom SSO, Filmkraft og Bergen Group
Rosenberg.
- Jeg håper virkelig at det blir mer samarbeid mellom filmmiljøet og
musikkmiljøet i Stavanger. Jeg kommer helt sikkert til å benytte meg av SSO til
å lage filmmusikk, det har jeg bestemt meg for. Hvis alt klaffer, så er mitt
store ønske å lage musikk med SSO for to store spillefilmer i 2013, sier Kaada.
Konserten
9. november blir første gang Kaada opptrer sammen med Stavanger
Symfoniorkester.
- Det er stor stas og jeg gleder meg som en unge til å spille på den nye
scenen. Det å få lov til å komme så tett på orkesteret, og sitte blant
musikerne, det er noe av det beste som finnes. Og så gleder jeg meg veldig til
lytteopplevelsen i Fartein Valen, sier John Erik Kaada.
Han er nå i sluttfasen av arbeidet med filmmusikken til en svensk spillefilm og
tre dokumentarfilmer. John Erik Kaada hadde for øvrig laget det nyskrevne verket ”Motstrøms” som
ble fremført under åpningsseremonien av Stavanger kulturskole og Stavanger
katedralskole Bjergsted tidligere i høst.
På
programmet fredag 9. november står musikk blant annet fra filmene
”Rottenetter”, ”O´Horten”, ”Back to the Future”, ”Flukt”, ”Chocolat”, ”Ringenes
herre”, ”Istid”, ”Basic Instinct”, ”Twin Peaks” og ”Batman”.
- konkurrerer med blant andre Pink Floyd og The Killers
Denne reklamefilmen er nominert til UK Music Awards
Prisutdelingen skjer 8. november i London
Stavanger Symfoniorkesters reklamefilm ”Seven Vibes” er
nominert til UK Music Awards i kategorien ”Best Music Ad – TV or Online”. Og dét i samme kategori som The Killers, Pink Floyd, Olly
Murs, Kasabian og Soulwax!
Filmen ”Seven vibes” – senere omdøpt ”Rhapsody” – er
regissert av Christian Holm-Glad og produsert av Bulldozer Film.
- Kjekt og litt
sprøtt
Gaute Aadnesen, kommunikasjonssjef i Stavanger
Symfoniorkester synes det er meget
positivt at musikkvideoen har blir lagt merke til utover norges grenser.
- At et orkester fra Stavanger skal bli nominert i en
av Englands mest prestisjefulle musikkvideo awards, og at vi er nominert i
samme kategori som The Killers og Pink Floyd er selvfølgelig veldig kjekt – og
litt sprøtt. Men det viser at kvalitet alltid selger, så vi er kjempestolte, sier Aadnesen.
Innovativt orkester
Stavanger
Symfoniorkester har alltid vært et innovatiovt orkester. Helt siden de
første sort-hvitt fotografiene på midten av 90-tallet har orkesteret vært langt
fremme i visuell kommunikasjon. For 3 år siden satte Stavanger Symfoniorkester
i gang et intitativ om å nå ut til et bredere publikum. Som et ledd i dette,
tok kommunikasjonssjef Gaute Aadnesen kontakt med ulike
produksjonsselskap.
- Folk flest har et forhold til symfonisk musikk, men
det er ikke alltid de er klar over det selv. Musikk gir følelser og følelser
gir bilder. Hvordan kunne bildene forsterke den musikken som vi spiller? Det
var utganspunktet for at vi ville ha en av de beste musikk-video
regissørene i Norge,
sier Aadnesen.
Christian Holm-Glad ble
et lett valg da SSO fikk sett på det arbeidet han hadde gjort før. Ikke bare
hadde han laget fantastiske musikkvideoer for lokale artister som Kaada, men
også for nasjonale artister som Madcon og internasjonale artister som Calvin
Harris. Han har også hatt TV-regi på: Siffer, Påpp & Råkk, og
Folkeopplysningen. I øyeblikket er han regissør for ”I kveld med Ylvis”.
Reklamefilmens fotograf er den anerkjente filmfotografen Daniel Voldheim. Erik
Waldejer, SSOs egen oboist, har tilrettelagt musikken i reklamefilmen.
Vist på kino og Tv2
- Reklamefilmen vår
representerer musikken og det Stavanger Symfoniorkester leverer til
publikum. Den har blitt vist på kino i Rogaland, Oslo, nyhetskanalen og på
Tv2. Filmen visualiserer musikken til Stavanger Symfoniorkester på en meget
spennende måte. Og bildene som er en blanding mellom David Lynch og musikkvideo,
gir en fin og sterk opplevelse, sier Gaute Aadnesen.
SSO ble i september tildelt prisen “Årets markedsføringspris 2011” av
markedsføringsforeningen i Rogaland, så det blåser en god vind over SSO for tiden!
I morgen skjer det! Dagen vi har ventet på er kun noen skarve timers nattesøvn unna, og vi er klare for å vise hele Norge Stavangers vårt nye hjem! Musikere, dirigent, solister, dansere er alle på plass i Fartein
Valen-salen for full gjennomkjøring av programmet for lørdagens festforestilling.
NRK forbereder sending
NRK er på plass for testing av alle kameravinkler til
morgendagens sendinger, og i foajéen yrer det av liv. Den spektakulære åpningen av
konserthuset i Stavanger skal dekkes gjennom en rekordsatsing fra NRK, blant annet skal hele åpningskonserten sendes direkte på nett
Festforestillingen inneholder blant annet utdrag
fraTryllefløyten, Lido Lido, det blir akrobatikk, og SSO framfører
bestillingsverk fra Janove Ottesen og Stavanger-komponisten Kyrre Sassebo
Haaland.
I morgen ettermiddag rulles den røde løperen ut, og vi
kan ønske byens befolkning og prominente gjester hjertelig velkommen til et av
Europas flotteste konserthus, som vi ydmykt får lov til å kalle VÅRT hjem!
I juryens begrunnelse
heter det blant annet at ”Årets markedsfører 2011 har over tid jobbet aktivt for
å nå ut til folk flest. De har klart å skape interesse og begeistring ved å
oppsøke publikum i deres egne omgivelser ved bruk av utradisjonelle og
innovative virkemidler. Gjennom økt synlighet i regionen her de klart å
kommunisere et orkester I medvind lokalt, nasjonalt og internasjonalt…”
Da kan vi telle ti små dager til åpningen av det nye
konserthuset, og den herlige følelsen av at noe stort er i vente fyller oss med
iver, glede og ikke rent lite spenning; Nå skjer det! Dagen vi har ventet på,
noen av oss i hele tolv år, er like om hjørnet.
15. september er ikke lenger en dato langt der fremme i horisonten, den rykker stadig nærmere, og vi ønsker den hjertelig velkommen! Det jobbes på spreng med å få alt på plass før dørene til Stavangers nye storstue åpnes for publikum, og for orkesterets del kan man vel trygt si at det er langt fra noe ”stille før stormen”. Siden musikerne kom
tilbake etter ferien har vi rukket å spille in filmmusikk til den premiéreklare norske
thrilleren ”Flukt”, vi har hatt kammerkonsert
i St. Petri Kirke, vi har kjent på julestemningen og spilt inn nissesymfoniene
til ”Barnas Store Julerevy”, testet trøkket i Zetlitz-salen, deltatt på
Fartein Valen-festivalen Haugesund, og fått Helge Lund til å danse. For å nevne noe.
Denne uken er det naturlig nok programmet
til den 10 dager lange åpningsfesten det øves på, og med Fabio Biondi på plass
på podiet var det en glede å ta fatt på orkesterprøvene til den spektakulære
oppsetningen av”Tryllefløyten”som spilles
i den nye orkestersalen ved navn Fartein Valen den 20. september.
Orkesterprøve til "Tryllefløyten"
Søndag 16. september spiller SSO sammen med
den glitrende pianisten Hélène Grimaud, og vil du ha med deg denne konserten er
det bare å hive seg på telefonen eller besøke vår nye, flotte hjemmeside.
Hélène Grimaud
Nevnte
vi ydmykt atsiden fikk en pris for sitt
elegante design…? Gå inn påsso.noog bedøm selv! Der kan du også lese om alle de flotte konsertene du kan fylle kalenderen med utover høsten, det nevnes i fleng: BBC Blue Planet, Familiekonsert, musikalkveld, filmkonsert og selvfølgelig også juleoriatoriet når tiden er inne for dét. Men nå er det 15. september som gjelder, så her skal det øves!
Pernille Svendsen (16) , Mathilde Natlandsmyr (15), Sebastian Dankel (17),
Julie Nilsen Frøystein (17) og Hjörtur Páll Eggertsson (14) er våre fem nye orkestertalenter
som vil følge SSO gjennom sesongen 2012-2013!
Mathilde, Pernille, Julie og Sebastian sammen med Janove Ottesen
før Statoil-konserten 16. juni (Hjörtur var ikke tilstede da bildet ble tatt)
Talentjakten er et tilbud til alle unge orkestertalenter i
Rogaland. Prosjektet startet i 2010 i samarbeid med Statoil og deres "Morgendagens Helter". Målet er å løfte frem og inspirere utvalgte
ungdommer som har vist spesielle talenter for å spille et orkesterinstrument.
Prosjektet går over ett år og de unge musikerne skal delta på flere
orkesterkonserter i løpet av sesongen 2012-2013. De får på den måten en
realistisk opplevelse arbeidet av yrket som orkestermusiker. I tillegg vil de få
muligheter til å spille noe kammermusikk med orkesterets musikere.
Talentene kommer denne gang fra Sandnes, Stavanger og Haugesund.
I tillegg kommer en ung cellist fra Island som i sommer flytter til Stavanger
for å bo og gå på skole her.
De fem, som etter prøvespill er blitt plukket ut, er:
* Pernille Svendsen,
fiolin, 16 år, Sandnes.
* Mathilde Natlandsmyr,
bratsj, 15 år, Stavanger.
* Sebastian Dankel,
cello, 17 år, Haugesund
* Hjörtur Páll Eggertsson, cello, 14 år og kommer til Stavanger fra Island.
- Talentjakten gir oss en ny arena for kommunikasjon med
unge musikere i større deler av fylket. Samtidig er prosjektet et godt eksempel
på at vi kan skape noe nytt gjennom samarbeid her i Bjergsted, med god hjelp
fra stabile støttespillere som Statoil, sier prosjektleder Erik Landmark i SSO.
Sebastian og Mathilde sammen med SSO på scenen
Statoil og Stavanger Symfoniorkester har samarbeidet helt siden 1990. Statoil har støttet klassiske musikere fra hele landet like lenge, under programmet Morgendagens Helter. Internasjonale storheter som Leif Ove Andsnes, Truls Mørk og Ole Edvard Antonsen har alle samarbeidet med Statoil. Andsnes er i dag ambassadør for Morgendagens Helter.
- Statoil legger mer ressurser i talentutvikling enn noen
gang før. Det gjelder på mange felt, der kulturen er en sentral del av dette. I
Stavanger Symfoniorkester har vi en god ambassadør for vår satsing på
talentutvikling innen kultur, som gir ungdom en unik anledning til å smake på
det profesjonelle orkestermusikeryrket. Det inspirerer, sier Marius Rosenberg
amundsen, sponsoransvarlig i Statoil.
Talentjakten bygger på det arbeidet som allerede er godt
etablert i Rogaland, blant annet gjennom ”Unge Musikere” ved Universitetet i
Stavanger, ”Lørdagsskolen” ved Stavanger kulturskole, arbeidet med
ungdomsorkestrene og ikke minst korpsbevegelsen i Rogaland. Prosjektet kommer på
toppen av det talentarbeidet som allerede drives i fylket og gir de beste en
unik anledning til å prøve seg i rollen som profesjonell musiker.
Musikerne har allerede flyttet inn i det nye konserthuset, og de stråler av begeistring!
Nå er også administrasjonen på god vei inn i sine nye kontorer! Det er naturlig nok mye som skal pakkes og flyttes fra både Kuppelhallen og Sandvigå 27 før vi er helt på plass i dette guddommelige huset...
Fredag 2. juni begynte administrasjonen å flytte inn i kontorfløyen, mens musikerne var i full gang med forberedelsene til neste testkonsert i orkestersalen.
Her følger en liten bilderapport fra den spennende prosessen...
Inventar og ansatte flytter nå ut fra Sandvigå og inn i nye vakre omgivelser
Både musikere og administrasjon sitrer av spenning og begeistring for
den nye arbeidsplassen: - Vi er heldige, fastslår Bjørn Pettersen!
Fredag 2. juni startet administrasjonen innflyttingen til sine nye lokaler,
mens musikerne strålte om kapp med sola på vei til prøvene i sin nye orkestersal!
Både niste og kaffe smaker definitivt bedre i den nye musikerfoajéen...
Og slik er utsikten fra noen av kontorvinduene våre :)
Forrige uke var fyllt med høydepunkter for oss i SSO, først testing i ny, flott orkestersal, deretter turné til København og Bergen med
fiolinist Peter Herresthal og stjernedirigent Andrew Manze. Og med fantastisk
sommervær i tillegg – noe vi ikke er så altfor bortskjemte med her i byen.
Herlig!
Morgenblide bratsjister på vei til København
Fredag morgen satte vi oss på flyet til København, hvor et
større strykeensemble fra orkesteret skulle spille konsert på Athelas New Music
Festival. Det oppstod litt kluss med fortolling av kontrabassene vi hadde med
oss, men vår bereiste produksjonsleder Bjørn Pettersen ordnet opp, og bassene
slapp trygt inn vårt blide naboland. Etter innsjekk på hotellet fikk vi tid til
å gå ut og spise litt, før dro vi ut til konsertstedet ”Republique”, og hadde
prøver der før konserten som begynte kl 19.00. Republique er egentlig en gammel
ridehall, og med det deilige sommerværet vi hadde med oss ble det vel kanskje i
overkant varmt og godt der inne. Akustikken stod kanskje også litt i kontrast
til dét vi kom fra denne uken;)
'Republique' i København.
Helgens program bestod i verk av Per Nørgård, Carl Nielsen,
Buxtehude og John Dowland, og solist var Peter Herresthal på fiolin. SSO spilte
på Herresthals utgivelse av Nørgårds ”Violin Concertos 1&2”, og det var en
glede å skulle fremføre Nørgårds verk med Nørgård selv tilstede i salen.
Nørgård fyller 80 år i år, og konserten med Herresthal og SSO var en del av
festivalens hedring av Per Nørgård og hans betydning for dansk samtidsmusikk og
en hel generasjon av danske komponister. Etter konserten ble Nørgård tatt opp
på scenen, og jeg synes det er betegnende for Nørgårds lune vesen at han kom
tuslende opp på scenen barbeint i sandaler! Professor Bjøranger hadde også
funnet veien til konserten vår, og i hans kritikk av konserten kunne vi høste
mange lovord. Hele konserten ble direktesendt på Danmarks radio, og det er jo selvsagt
litt ekstra stas! Etter konserten gikk vi alle sammen ut og spiste, og hadde en
nydelig kveld i sommerlige København.
Fra prøvene i den vakre Håkonshallen i Bergen
Allerede neste dag dro videre til Bergen, hvor Festspillene
ventet. Lørdag hadde vi helt fri, og folk kunne få med seg det de ønsket av
konserter og finvær – og noen benyttet anledningen til et forfriskende bad i
sjøen. Konserten vår ”Dansk nedslag” var i Håkonshallen søndag kl 15.00, og i
forkant av konserten hadde man i stedet for en tradisjonell verkomtale, en
samtale med Nørgård på scenen. Her fortalte han om alt i fra hvordan hadde
blitt inspirert av Beatles til sin fascinasjon for Sibelius og Sjostakovitsj.
Han forklarte hvordan ulike perioder har inspirerte ham i sitt eget arbeid, og
man opplever nesten at han fremstår som flere forskjellige komponister i én og
samme person, veldig fascinerende! Etter konserten fikk jeg gleden av å snakke
med Per Nørgård personlig, og det var selvsagt utrolig hyggelig å høre at han
var strålende fornøyd med konsertene våre.
Bass på båt. Ikke bare enkelt.
Konserten i Håkonshallen gikk da også veldig bra, og det var
gøy å høre det repertoaret i en sal som hadde akustikk, i motsetning til konserten
i Danmark. Carl Nielsen-suiten ble fremført med masse energi og overskudd, til
publikums store begeistring. Det var litt morsomt – for blant publikum satt det
også to amerikanere som Liv (Opdal) hadde invitert til konserten da hun
tilfeldigvis kom i prat med dem på flyet dagen før, så vi kan vel trygt
konkludere med at vi har musikere med solid publikumstekke!
Alt i alt var det en svært vellykket turné, og med et
strålende sommervær som fulgte oss på hele turen. Takk for turen, alle sammen!
Fra 60-tallet: Et hav av kjøleskap og komfyrer på utstilling, i en enorm sirkelrund sal under en stor kuppel. Det er mitt første minne som guttunge fra den nye Kuppelhallen i Bjergsted.
Noen få år senere kjøpte jeg min første billett til en konsert i Kuppelhallen. Hundrevis av ungdom på klappstoler på flatt gulv og med den engelske popgruppen The Hollies, (de levde litt i skyggen av The Beatles), på en lav scene i en del av det sirkelformede lokalet. En sterk opplevelse og mitt første møte med fenomenet tinnitus. Som heldigvis forsvant i løpet av natten.
Senere hadde jeg sommerjobb i parkvesenet med base i Kuppelhallen i 1966 og 1967. I kjelleren, mot sjøsiden, var det gressklippere, river og masse annet parkutstyr - samt utdeling av dagens jobber. Det var her jeg fikk et avsagt kosteskaft med spiker i enden for å plukke papir i parken og på lekeplassene i nærheten. På sykkel, med taske på bagasjebrettet til rasket. Kremjobb!
Fra 1988 til 2012 har Kuppelhallen vært et hus for min faste jobb. Riktignok har jeg fra kontoret mitt måttet se kuppelen fra utsiden fordi pulten min alltid har stått i et nabobygg. Men Kuppelhallen ble likevel en del av hverdagen.
I dag er det slutt. Siste konsert med SSO i Kuppelhallen er i kveld!
Neppe noen tårer, men jeg får med meg minner om massevis av konserter, om flotte møter med publikum og spennende internasjonale artister, om perioder med eksoslukt på slutten av konsertene, om kongebesøk der hele salen reiste seg da vaktmesteren kom inn, om wienervals, tango og salsa i foajeen, om påbygginger i flere omganger bak scenen, om en akustikk som ble forbedret gjennom tiltak i salen, men som likevel ble utilstrekkelig for et orkester som vokste og ble stadig bedre.
Med store forventninger til det nye konserthuset sier jeg farvel til det som i mange år er blitt kalt Stavanger Konserthus, men som allerede er i ferd med å ta tilbake sitt gamle navn, ”Kuppelhallen”.
Tomorrow I’ll be giving the pre-concert talk for this final concert of the Main Series for this season. It’s an auspicious occasion being almost the final concert in the Kuppelhallen, in fact; in less than a month we move to our new home down the hill to begin acoustical testing. Until then – just two spectacular concerts remaining, and a week of schools concerts (hopefully also considered spectacular by their audiences!!).
Serge Rachmaninoff
I’m finishing up on some final reading for tomorrow, and realising just what a genius Rachmaninoff was. It is well known that he was a man of exceptional talent – equally recognised as a composer, pianist and conductor throughout his lifetime – but there are also some well-known facts that (for me anyway!) have concealed the detail of the life of this fascinating composer. Reading some of his correspondence and memoirs from friends and family has addressed this somewhat, and a picture of a shy but self assured, brilliant but humble, man has come through.
Chased three careers
For an example of his extraordinary talent as a composer: he finished his final composition exercise for the Moscow Conservatory less than three weeks after it was set – an entire one act, full orchestrated opera, Aleko (that went on be performed at the Bolshoi Theatre in Moscow). This story helps for me to balance the popular image of Rachmaninoff as a composer plagued his whole life by insecurities…
Nonetheless, after a long career at the top of three disciplines, he was once heard to remark, “I have chased three hares – can I be certain that I have captured one?” For an opinion on that, you’ll just have to come and hear his ravishing Second Symphony with the SSO tomorrow (one of my personal favourite symphonies, too…)
This, of course, is only half the programme, and tomorrow we’ll be treated to the magnificent playing of one of the world’s percussion superstars, Colin Currie. The work he’ll be playing is a concerto written for him by the American composer Jennifer Higdon (more information here for those who are interested http://jenniferhigdon.com/biography.html ) and he’s generously agreed to come and answer a few questions in the verkorientering, too – so be there early if you want to see him before he heads away to prepare for the concert!
Med skrekkblandet fryd går vi musikere løs på Carl Nielsens 5 symfoni (fra 1922) . Dette store, teknisk og musikalsk krevende verket som oser av liv og død, som tiltrekker og avstøter, opplyser og forvirrer. Det er sjelden musikerne henter notene sine så tidlig som når de ser Nielsen 5 i programmet, for det er
virkelig en detaljrik mastodont i all sin enkelhet.
Tonje Bekken, cellist i SSO
Denne lille mannen fra Fyn, Danmarks store komponist – har, på linje med Finlands Sibelius, Svenskenes Stanhammar og vår egen Grieg, satt landet sitt på det store, musikalske verdenskartet. En vidunderlig musikk, en underlig musikk. Enkel – men på samme tid uhyre kompleks. Og annerledes, men absoluttskandinavisk.
Hvordan kunne en mann, som har møtt Brahms, hørt nykomponerte verker av Tsjaikovskij og Wagner og spilt under dirigentpinnen til Svendsen skrive så annerledes? Hva har drevet ham? Hvordan tenkte han?
Jeg har prøvd å finne svar, men sitter fortsatt igjen med en haug med ubesvarte spørsmål. Bokhaugen på stuebordet mitt til tross.
Kanskje er det nettopp dette som er det som fascinerer meg med musikk – at det er et språk uten ord, et språk som kan oppfattes, misoppfattes, tolkes og menes noe om uten at man kan få noe ordentlig svar. Ord strekker ikke til. Det går ikke, for det er musikk.
I kveld går cellist Liv Opdal for første gang på scenen i Kilden i Kristiansand, hvor hun skal være solist på Lasse Thoresens konsert for to celli og orkester, ’Illuminations’. Forrige gang Liv spilte denne konserten var det i følge Liv selv ’veldig stas og veldig skummelt’. I kveld satser hun på at det blir mest stas.
- Sist jeg var solist på ’Illuminations’ var sammen med KORK i Radio France i 2005, og jeg husker at det var en veldig rar følelse å spasere langs Seinen, se bort mot Eiffeltårnet og si til seg selv: I kveld skal jeg være solist i Paris! En fantastisk opplevelse, men uten tvil ganske surrealistisk og ikke så rent lite skummelt. For å bevare roen forsøker jeg bare å gå inn i musikken, og i tillegg støtte meg på rutinen. Jeg hadde heldigvis spilt den samme konserten mange ganger før, så jeg kunne tenke tilbake på de gode opplevelsene jeg hadde hatt tidligere, og glede meg over den fine musikken.
Liv for noen konserter siden
Fremdeles adrenalinrush
Og apropos gode opplevelser; i 1998 ble Liv, sammen med Oslofilharmonien og Aage Kvalbein, tildelt Spellemannsprisen i klassen for samtidsmusikk for innspillingen av nettopp ‘Illuminations’. Hjemme hos Liv står en bitteliten harpe og forteller om mangfoldige timer med øving, men også rungende applauser og skarpt scenelys. – Jeg får fremdeles adrenalinrush av å opptre selv, sier Liv. – I hvert fall når det går bra, ler hun.
God kjemi
Også i kveld spiller Liv sammen med Åge Kvalbein, som hun har gjort så mange ganger før. Både i konsertsammenheng, men også fordi Åge er Livs tidligere lærer. – Det kan være fint å kjenne den man skal spille sammen med på slike konserter, sier Liv. God kjemi er alltid viktig når man skal spille så finstemt sammen som vi skal i kveld, forklarer hun.
Lærer og utøver
Forruten å være solocellist i Stavanger Symfoniorlester er Liv førsteamanuensis i cello ved Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger. Da hun ankom Kristiansand i går kom hun direkte fra Oslo, hvor hun forruten å øve sammen med kveldens co-solist Åge Kvalbein, hadde hatt et seminar på Musikkhøgskolen. - Jeg liker veldig godt å undervise, og har holdt en del mesterklasser rundt om kring både i Finland, Danmark og Norge, blant annet på NMHs sommerkurs. Det er veldig inspirerende å få lov til å undervise på et så høyt nivå, denne uken har jeg blant annet hatt seminar med noen av Truls Mørck sine elever.
Livs egne cellostudenter i Stavanger utgjør for øvrig en av de største celloklassene i hele Norge.
Noe på hjertet
Men i kveld er det altså Liv selv som skal prestere. Og det gjør hun med glede.
– Jeg har en sterk musikkglede, og håper det kommer til syne når jeg spiller, og at publikum opplever at jeg har mye uttrykk i spillet mitt. Jeg tror nok at jeg har en del energi, og håper at folk som ser og hører meg opplever at jeg er en musiker med noe på hjertet.
De siste syv årene har Morten Mølster jevnlig tatt et ekstra dypdykk i klassisk musikkhistorie. Resultatet deler han med interesserte konsertgjengere, som i forkant av hver konsert i hovedserien samles til verkorientering i foajé C. Denne torsdagen er turen kommet til Sjostakovitsj tolvte symfoni og Schoenbergs ’Verklärte Nacht’ – verket med den forbudte akkorden.
- Jeg får velge litt selv ut i fra hva jeg er interessert i, og da synes jeg ofte det er veldig kjekt å velge noe jeg ikke nødvendigvis kjenner så godt fra før, sier Morten. - På den måten får jeg anledning til å bli kjent med et nytt verk, lese meg opp og ikke minst høre grundig igjennom det.
Hørte hull i vinylen
Denne gangen står det også velkjent musikk på repertoaret. - Akkurat Schoenberg er jeg faktisk veldig godt kjent med, og da spesielt ’Verklärte Nacht’, som orkesteret fremfører denne uken. Da jeg gikk på gymnaset hadde jeg en versjon av ’Verklärte Nacht’ på vinyl som jeg omtrent hørte hull i, husker han. - ’Verklärte Nacht’ er fascinerende på så mange måter, og har i seg så mye – det er jo et verk som løser litt opp i hele den store konflikten mellom Brahms og Wagner på den ene siden, og så merker man veldig godt at den peker fram mot det som Schoenberg gjorde etterpå, det atonale. Også er det jo fascinerende fordi det er fra en tid hvor folk brydde seg om ting som man i dag ikke bryr seg om i det hele tatt – som denne berømmelige forbudte akkorden i ’Verklärte Nacht’ som gjorde at den ble forbudt å spille i Wien. Én akkord! Ganske utrolig. Diktet som ’Verklärte Nacht’ bygger på, var jo også forbudt. Det er fra Richard Demels samling ’Weib und Welt’, og her ble hele diktsamlingen forbudt fordi diktene ble sett på som obskøne og blasfemiske.
En dag som Schoenberg
Selv kunne Morten Mølster gjerne tenke seg å spasere rundt i Wiens gater ved forrige århundreskifte. - Jeg er veldig fascinert av denne tiden, det var en tid hvor kunstartene stod så tett på hverandre; malerkunsten, psykoanalysen og den klassiske musikken. Og med sterke motpoler og gjerne et borgerskap som forsøkte å påvirke kunsten. Fikk jeg velge fritt er dette absolutt den tiden jeg aller helst ville levd i. Skjønt man ville vel kanskje ikke hatt livene til komponister og kunstere som levde på den tiden – de fleste hadde jo ofte tragiske dimensjoner ved seg. Men en dag som Schoenberg, det skulle jeg gjerne hatt. For ’Verklärte Nacht’, det er jo rett og slett drylande fint!
Morten Mølster
Bli med Morten Mølster inn i musikken torsdag 9.2 kl 18.30!
Parsifal er Wagners siste opera og på mange måter en oppsummering av et langt livsverk. Handlingen er bygget på Wolfram von Eschenbachs episke verk Parzival fra det 13. århundret. Idéen til å skrive operaen kom allerede en langfredag i 1857, men det tok 25 år å fullføre den.
Dette er fortellingen som får Ringenes Herre og Harry Potter til å blekne; den inneholder selvkastrering, trolldom, forførelser, sex og dydighet, og fremstår som en salig blanding av hedenskap og kristendom. Kanskje ikke så rart at nazistene trykket den til sitt bryst.
Operaens uendelige melodiske forløp er vel verdt å lytte til.
2. akt som fremføres på torsdagens konsert er et fint ekstrakt av operaens innhold, og vi kan love dere dyktige sangere i de tre hovedrollene.
NB! Liv vil ha verkorientering i forkant av konserten på torsdag. Møt opp til 'Inn i musikken' i foajé C kl 18.30! Her vil det også bli minikonsert med en cellokvartett bestående av Liv selv, Ilmari Hopkins, Tonje Bekken og Jaakko Pulakka. Vel møtt!
Når melankoliker, A-menneske og fiolinist Bjarte Mo skal øve, tar han fiolinen med seg inn på kjøkkenet. Og det gjerne klokken seks om morgenen.
- Jeg forsøker så godt jeg kan å ikke forstyrre hele huset med øvingen min, og har funnet ut at kjøkkenet er det mest lydtette rommet. Der kan jeg lukke døren og la det stå til. Og øves må det, sier Bjarte som har spilt fiolin siden han var seks år.
Musiker med hele seg
En gang trodde han at det skulle være mulig å skille musikeren i ham fra personen Bjarte. Han har for lengst innsett at slik er det ikke. - Jeg erfarer vel at jeg identifiserer meg mer og mer med yrket mitt. Jeg er musiker med hele meg, på godt og vondt. Det kan jo ligge en slags selvopptatthet i å være musiker, man skal prestere og man skal gjøre det bra. Jeg vet at når det nærmer seg store ting kan jeg bli litt anspent, og fokusert på mine egne ting. Da går jeg inn på kjøkkenet.
Flamenco og Rakhmaninov
Denne uken øver Bjarte både til konsert med SSO og plateslipp med kvartetten ’Asgeir & Mo’, som spiller flamenco og latininspirert musikk. På programmet til SSO står bla. Rakhmaninovs symfoniske danser, og det føles obligatorisk å spørre hva han selv liker best å spille av de to. Men Bjarte vil ikke sammenligne. - Jeg liker veldig godt begge deler, og faktisk står de ikke i så sterk kontrast - både flamenco og Rakhmaninovs symfoniske danser bygger på folkemusikk, tradisjonell dansemusikk. Jeg er veldig glad i akkurat dette verket av Rakhmaninov, det har et flott uttrykk, og er stort og mektig. Også har vi en fantastisk dirigent denne uken, Alan Buribayev fra Kazhakstan. Buribayev har den rette energien for å kunne dirigere dette stykket, og det er veldig viktig for å få frem det riktige uttrykket i orkesteret. Det er vanskelig å sette fingeren på hva det er, helt konkret, men han har en type tilstedeværelse som skaper energi.
Prokofjev inspirerte Sting
Fra kjøkkenet denne uken lyder også toner fra Ravels klaverkonsert i G-dur, og torsdag fremføres den med SSO og solist Simon Trpčeski fra Makedonia.
– Når man spiller med solist varierer det veldig hvilken rolle orkesteret har; noen ganger en passiv rolle, andre ganger mer aktiv. Jeg vil si at i dette stykket har orkesteret en relativt aktiv rolle, i hvert fall rytmisk. Og som fiolinist er man jo ofte med på mange av partiene. Vi spiller også Løytnant Kijé Suite av Prokofjev, den som Sting brukte som inspirasjon for sin sang ‘Russians’. En fantastisk fin låt, og et fantastisk flott verk. - Når det spilles godt, selvsagt.
Sibelius som grunnstemning
Personlig er jeg i større grad en melankoliker, jeg er mer Sibelius inn i de finske skogene. Setter jeg med ved et piano blir det alltid moll.
- Flamenco, som jeg spiller i kveld, representerer i større grad øyeblikksfølelser i meg, selv om flamenco faktisk også har en stor del melankoli i seg. Melankoli, men også en varm lidenskap. Det passer meg godt, jeg finner mye meg selv i det også. Men grunnstemningen i meg er Sibelius: det langstrakte landskapet som på en måte flyter litt; det er litt mørkt, og i mørket ligger det og ulmer et eller annet. Det liker jeg, sier Bjarte, og pakker ned fiolinen og finner frem bilnøklene. Kjøkkenet kaller.
