SSO

En blogg om Stavanger Symfoniorkesters vei fra Kuppelhallen via Carnegie Hall i New York til Nytt Konserthus i Bjergsted

15.03.2012

Tanker om den lille store Danske, Carl Nielsen og hans 5. symfoni.

Med skrekkblandet fryd går vi musikere løs på Carl Nielsens 5 symfoni (fra 1922) . Dette store, teknisk og musikalsk krevende verket som oser av liv og død, som tiltrekker og avstøter, opplyser og forvirrer. Det er sjelden musikerne henter notene sine så tidlig som når de ser Nielsen 5 i programmet, for det er 
virkelig en detaljrik mastodont i all sin enkelhet.

Tonje Bekken, cellist i SSO
Denne lille mannen fra Fyn, Danmarks store komponist – har, på linje med Finlands Sibelius, Svenskenes Stanhammar og vår egen Grieg, satt landet sitt på det store, musikalske verdenskartet. En vidunderlig musikk, en underlig musikk. Enkel – men på samme tid uhyre kompleks. Og annerledes, men absolutt  skandinavisk.

Hvordan kunne en mann, som har møtt Brahms, hørt nykomponerte verker av Tsjaikovskij og Wagner og spilt under dirigentpinnen til Svendsen skrive så annerledes? Hva har drevet ham? Hvordan tenkte han?

Jeg har prøvd å finne svar, men sitter fortsatt igjen med en haug med ubesvarte spørsmål. Bokhaugen på stuebordet mitt til tross.

Kanskje er det nettopp dette som er det som fascinerer meg med musikk – at det er et språk uten ord, et språk som kan oppfattes, misoppfattes, tolkes og menes noe om uten at man kan få noe ordentlig svar. Ord strekker ikke til. Det går ikke, for det er musikk.

Hilsen Tonje




                                                                                                                    

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar