Brahms var min første store kjærlighet i musikken

Solocellist Liv Opdal

Brahms var min første store kjærlighet i musikken. Det er bare noe i dette innadvendte, dyptfølte uttrykket som griper meg sterkere enn det meste, men han er ikke enkel å fremføre, den godeste Johannes. Det å finne den rette balansen mellom tyngde og gjennomsiktighet er og blir en livslang øvelse. I kveld spiller vi hans tredje symfoni som er kanskje den flyktigste og merkeligste av alle symfoniene. Mest kjent er nok tredje satsens melankolske valsetema, som presenteres av celloene. Førstesatsen kombinerer energiske rytmer med pasjonerte melodilinjer, mens andresatsen har et pastoralt preg. Siste sats er til gjengjeld dramatisk og kraftfull.

Barbers fiolinkonsert blir sjelden fremført her i landet. Jeg spiller den selv for første gang i kveld. Den ble komponert i 1939, påbegynt i Sveits og fullført i USA. Den har tre kontrasterende satser, den siste er en forrykende "moto perpetuo"

Kveldens første verk er "Colores de la cruz del sur" av den argentinske komponisten Esteban Benzecry. Jeg har vært så heldig å få med meg dirigenten Miguel Harth-Bedoya som forteller om historien bak dette verket.

Som åpning på verkorienteringen spiller Ida Mo og jeg Brahms: Sanger for cello og klaver

Hilsen solocellist Liv Opdal som leder kveldens "inn i musikken" i sidefoajéen klokken 18.30 - før sesongens siste konsert i Hovedserien