SSO

En blogg om Stavanger Symfoniorkesters vei fra Kuppelhallen via Carnegie Hall i New York til Nytt Konserthus i Bjergsted

27.04.2012

KUPPELMINNER


Fra 60-tallet: Et hav av kjøleskap og komfyrer på utstilling, i en enorm sirkelrund sal under en stor kuppel. Det er mitt første minne som guttunge fra den nye Kuppelhallen i Bjergsted.

 Noen få år senere kjøpte jeg min første billett til en konsert i Kuppelhallen. Hundrevis av ungdom på klappstoler på flatt gulv og med den engelske popgruppen The Hollies, (de levde litt i skyggen av The Beatles), på en lav scene i en del av det sirkelformede lokalet. En sterk opplevelse og mitt første møte med fenomenet tinnitus. Som heldigvis forsvant i løpet av natten.

Senere hadde jeg sommerjobb i parkvesenet med base i Kuppelhallen i 1966 og 1967. I kjelleren, mot sjøsiden, var det gressklippere, river og masse annet parkutstyr - samt utdeling av dagens jobber. Det var her jeg fikk et avsagt kosteskaft med spiker i enden for å plukke papir i parken og på lekeplassene i nærheten. På sykkel, med taske på bagasjebrettet til rasket. Kremjobb!

Fra 1988 til 2012 har Kuppelhallen vært et hus for min faste jobb. Riktignok har jeg fra kontoret mitt måttet se kuppelen fra utsiden fordi pulten min alltid har stått i et nabobygg. Men Kuppelhallen ble likevel en del av hverdagen. 

I dag er det slutt. Siste konsert med SSO i Kuppelhallen er i kveld!

Neppe noen tårer, men jeg får med meg minner om massevis av konserter, om flotte møter med publikum og spennende internasjonale artister, om perioder med eksoslukt på slutten av konsertene, om kongebesøk der hele salen reiste seg da vaktmesteren kom inn, om wienervals, tango og salsa i foajeen, om påbygginger i flere omganger bak scenen, om en akustikk som ble forbedret gjennom tiltak i salen, men som likevel ble utilstrekkelig for et orkester som vokste og ble stadig bedre. 

Med store forventninger til det nye konserthuset sier jeg farvel til det som i mange år er blitt kalt Stavanger Konserthus, men som allerede er i ferd med å ta tilbake sitt gamle navn, ”Kuppelhallen”.

Hilsen Erik Landmark
Kuppelhall-veteran

13.04.2012

Rachmaninoff - brilliant and humble

Tomorrow I’ll be giving the pre-concert talk for this final concert of the Main Series for this season. It’s an auspicious occasion being almost the final concert in the Kuppelhallen, in fact; in less than a month we move to our new home down the hill to begin acoustical testing. Until then – just two spectacular concerts remaining, and a week of schools concerts (hopefully also considered spectacular by their audiences!!).

Serge Rachmaninoff

I’m finishing up on some final reading for tomorrow, and realising just what a genius Rachmaninoff was. It is well known that he was a man of exceptional talent – equally recognised as a composer, pianist and conductor throughout his lifetime – but there are also some well-known facts that (for me anyway!) have concealed the detail of the life of this fascinating composer. Reading some of his correspondence and memoirs from friends and family has addressed this somewhat, and a picture of a shy but self assured, brilliant but humble, man has come through.

Chased three careers
For an example of his extraordinary talent as a composer: he finished his final composition exercise for the Moscow Conservatory less than three weeks after it was set – an entire one act, full orchestrated opera, Aleko (that went on be performed at the Bolshoi Theatre in Moscow).  This story helps for me to balance the popular image of Rachmaninoff as a composer plagued his whole life by insecurities…

Nonetheless, after a long career at the top of three disciplines, he was once heard to remark, “I have chased three hares – can I be certain that I have captured one?” For an opinion on that, you’ll just have to come and hear his ravishing Second Symphony with the SSO tomorrow (one of my personal favourite symphonies, too…)

(and to hear the man himself in action, have a listen to his Prelude in C#minor, recorded in the 1920s: http://en.wikipedia.org/wiki/Sergei_Rachmaninoff#As_composer)

Percussion superstar 
This, of course, is only half the programme, and tomorrow we’ll be treated to the magnificent playing of one of the world’s percussion superstars, Colin Currie. The work he’ll be playing is a concerto written for him by the American composer Jennifer Higdon (more information here for those who are interested http://jenniferhigdon.com/biography.html ) and he’s generously agreed to come and answer a few questions in the verkorientering, too – so be there early if you want to see him before he heads away to prepare for the concert!









All the best, 

Stacey Dixon
SSO oboist