Mahlers mektigste

Denne uken spiller Stavanger Symfoniorkester Mahlers niende symfoni, og for fiolinist Carole Harris har det vært et mektig første møte med det som ofte omtales som et av musikkhistoriens mest ruvende symfoniske verk.



Carole Marie Harris spiller førstefiolin på Mahlers niende symfoni



- Mahlers niende symfoni er et krevende verk å spille, det er veldig mye som skjer hele tiden, og lydbildet er svært sammensatt, sier Carole. - Fiolinen har mange roller å fylle i løpet av de fire satsene, og skal veksle mellom å uttrykke frenetisk kaos, sakte melankoli og vakker melodisk harmoni. Det er et verk med sterke kontraster, i det ene øyeblikket er det nesten litt ’vilt’, i det neste romantisk og uttrykksfullt.

Mahlers niende symfoni befinner seg ofte i tonalitetens grenseland, og veksler mellom lange, kammermusikalske passasjer, og massive utblåsninger der hele det gigantiske orkesterapparatet er i sving. For å spille Mahlers niende kreves et høyt bemannet orkester, og SSO har for anledningen fått med seg 23 studenter fra UiS for å kunne gjenskape den musikalske storheten i verket.

Carole beskriver symfonien som et levende teppe av lyd, med instrumenter som svarer hverandre, komplimenterer hverandre eller krangler med hverandre. - Alle stemmer har sin melodi, det er som om hvert instrument har sitt eget liv, og som leves ut på likt - noen ganger i fredelig harmoni, andre ganger i kaos og med voldsomme sammenstøt, sier hun.

- Enkelte steder går det så fort at man ikke rekker å lese notene etter hvert som man spiller, så man må kunne store deler utenat, og vite hvilke noter som venter på neste side.  De raske notebevegelsene er ikke alltid logiske, så det må gå automatisk, forteller hun.

Carole har tidligere spilt  Mahlers første, fjerde og femte symfoni, og mener at hans niende skiller seg tydelig ut i forhold til disse; - Man hører samme emosjonelle uttrykk, men her finner man et mer frenetisk og ekstremt lydbilde. Mahlers niende oppleves som både mektig og tidvis kanskje litt tungt, men så har det også enkle melodiske, melankolske og vakre harmonier. Det er den siste fullendte symfonien Mahler skrev før han døde, og musikken reflekterer tydelig den skiftende sinnsstemningen hans.

- Det er veldig spennende å få spille Mahlers niende – å få oppleve det emosjonelle uttrykket som han ville skape, og deretter  forsøke å gjenskape det og gi det videre til publikum. For meg handler det å spille konsert om å videreformidle det som komponisten forhåpentligvis hadde i hodet da han komponerte. Det er også er en gi og ta-opplevelse. Man gir noe til publikum med musikken man spiller, og de gir energi tilbake. Og sammen med publikum skaper vi det øyeblikket som oppstår, et øyeblikk som aldri kommer tilbake.

- Jeg gleder meg veldig til torsdag, avslutter Carole. – Og nå må jeg øve.


Konserten spilles i kuppelhallen i Bjergsted torsdag 3. november kl 19.30.
Konserten tilhører Hovedserien og dirigeres av sjefsdirigent Steven Sloane.