Når jeg var 11 år startet den kommunale musikkskolen i min hjemmekommune Avesta i Sverige et ungdomsorkester. Jeg fikk være med og satt bakerst på 2.fiolin. Vi hadde en meget ambisiøs eldre musikklærer som stilte meget høye krav og målet var at vi skulle spille noen satser fra Drottningholmsmusikken på konsert. Vi jobbet hele vinteren, takt etter takt, ingen av oss hadde noen gang spilt noe lignende og vår dirigent fikk sikkert mange nye grå hår den vinteren. Når våren kom reiste vi på turné til vår vennekommune i Danmark, Fredriksværk. Vi var en gjeng utrolig stolte barn og ungdommer som spilte med stor glede, og som virkelig følte vi fikk det til. Det var en stor, stor opplevelse som ble til et minne for livet.
Lite ante jeg da, at jeg 40 år seinere skal få oppleve å få spille Drottningholmsmusikken i Carnegie Hall i New York. Fortsatt bakerst på 2.fiolin. Fortsatt under ledelse av en meget ambisiøs kunstnerisk leder som stiller meget høye krav og som jobber med detaljer i hver eneste takt. Fortsatt i en gjeng som spiller med stor glede og som det er et privilegium å få være en del av.
Jeg gleder meg som et barn til konserten i New York og spesiellt til Drottningholmsmusiken. Det kommer at bli en stor, stor opplevelse.
Et minne for livet med et snev av “déjà vue”
Hilsen fra "siste pult"
Hans Bjørkroth
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar